Et Dukkehjem

Den siste tida på skolen, har me jobba me Et Dukkehjem som er skreve av Henrik Ibsen. Stykket er verdskjent fordi det har skapt mykje oppmerksemd. Stykket handlar om Nora og Helmer. Dei er gift, og det virke som dei har eit perfekt forhold. Under overflaten kan me sjå at Nora skjuler ein mørk hemmelighet. Ho har ikkje vært ærlig mot mannen sin, og prøve og skjule det på best mulig måte. Etterkvart sprekker fasaden, og Nora vil komme seg bort frå mannen sin. Ho vil at eit vedunder skal skje, men når Helmer finn ut at Nora ikkje har snakka sant, blir han forbanna. Nora skjønner med ein gang at ho må komme seg bort frå Helmer, og på denne tida var dette uhørt. Det var tross alt eit mannsdominert samfunn. Helmer er opptatt av at andre skal sjå på dei som eit perfekt par, så han vil ikkje Nora skal dra. Ho har på ein måte vert ei dukke i heimen, som bare har vert der for å gje eit godt inntrykk. Ho har ikkje kunne hatt sine eigne meiningar om noko.

Finnes Nora i dagens samfunn? Ja, eg meinar ho gjer det. Ikkje bare i vestlige land, men også i Noreg. Det finnes mange kvinner som ikkje får meine det dei vil, og som blir undertrykt. Men, eg meinar at noko av det viktigaste i eit forhold er ærligskap og truskap, og Nora og Helmer manglar begge deler.

Et sært emne.

Nå begynner det og nærme seg for alvor. Vi skal ha klar en problemstilling til nå, og det har jeg! Etter mye frem og tilbake, har jeg endelig funnet en problemstilling jeg kan få mye ut av. Min problemstilling er som følger: Hvordan har temaet(budskapet) i rap utviklet seg siden 1970 til 2010? Dette blir en veldig vid oppgave, men det liker jeg, for det er mye spennende og lære om dette emnet. Jeg har også planer om og trekke inn virkemidler i rap (retorikk, rim?), og hvordan musikken blir fremført.

Til nå har jeg lest to bøker, begge av Øyvind Holen. Hiphop-hoder, som er den eldste, handler om hvordan hiphopkulturen utartet seg i Norge på begynnelsen av 80-tallet, mens den andre som er fra 2009 tar for seg heeeele historien bak hiphop og hvordan kulturen og musikken har forandret seg, helt fra 1970-2009. Personlig syntes jeg begge bøkene var veldig interessante, og følte jeg fikk godt utbytte av å lese dem. Jeg har allerede tenkt ut et par sanger jeg vil se nærmere på, og gleder meg til og komme skikkelig i gang med dette!

Naturfag

I dag har vi hatt om solenergi og sollys i naturfagen. Passer fint på en regnfull dag...

1. Hvor kommer solenergien fra?
2. Hvordan er en solfanger bygd opp?
3. Hvordan kan vi bruke solenergien til å grille pølser?
4. Hvilke likhetspunkter er det mellom fotosyntesen, en solfanger og en solcelle?
5. Hvordan kan vi vise at solenergi blir omdannet til elektrisk energi?
6. Hva blir solceller brukt til?

1. Solenergien kommer fra solas kjerne. Det skjer ved at hydrogenkjerner fusjonerer (sammensmeltning av atomer) med hverandre til heliumkjerner. Ved denne prosessen blir det frigitt en stort mengde energi.
2. En solfanger er bygd opp slik som det er vist på bildet helt øverst på siden. De brukes ofte rør som legges i sløyfer, og det er vanlig at vann eller frostvæske sirkulerer gjennom rørene. For å utnytte solenergien, benytter vi oss av en form for drivhuseffekt.
3. Vi kan bruke solenergien til å grille pølser dersom vi ha en krum speilflate som reflekterer de elektromagnetiske strålene til brennpunktet.
4. I alle tre av disse tilfellene, blir solenergien omdannet til en annen energiform.
5. Vi kan koble en solcelle til en liten motor med propell. Energien kan være sollyset, en overhead eller en lyspære på 100 W eller mer. Dersom vi lyser på solcellen, vil propellen rotere. Dermed har vi vist at solenergi kan bli omdannet til elektrisk energi.
6. Solceller benytter energien i sollyset til å produsere elektrisitet som enten kan bli brukt med en gang, eller den kan bli lagret i et ladbart batteri å bli brukt senere. En solcelle er bygd opp av to lag med halvledermetaller, foreksempel Silisium. Fotoner i lys blir absorbert i halvlederene og slår løs elektroner som på grunn av halvlederegenskapene bare kan bevege seg i en retning. Vi har dermed grunnlaget for elektrisk strøm.

Særemne

Særemne. Eller i dag heter det vel fordypningsoppgave. Uansett, jeg husker hvor mye storebror stresset med den oppgaven da han gikk i 3. Nå er det min tur. Det er så mange forskjellige temaer å velge mellom, mye spennende, samtidig som det er mange som er dødskjedelige. Jeg har bestemt for meg å skrive om en musikksjanger, ingen ringere enn hip hop. Jeg ble frelst av sjangeren da Eminem ga ut The Slim Shady LP, og har hørt på alt innen hip hop siden. Problemstillingen min er ikke helt klar enda, men jeg kan tenka meg at jeg skal lese begge bøkene Øyvind Holten har gitt ut, og samle masse bra fakta, for så og ta for meg en del tekster fra både oldschool og newschool hvis jeg kan si det på den måten. Se hvilke virkemidler som blir brukt i hip hop osv. Håper at dette blir dødsbra!

teknostress

Nå begynner det å balle på seg med lekser og greier. Gjerne tiden for det også. Uansett, vi fikk en oppgave i norsk: lag en wiki. Det første jeg tenkte var, hva er en wiki? Jo, en wiki er en slags infoside, nesten slik som Wikipedia. Sammen skulle jeg og Tonje skrive om det norrøne verdensbildet og analysere et utdrag fra Njåls saga. Wikien var egentlig ingen problem, selv om jeg syntes det begynner å bli litt mye forskjellige sider vi skal ha kontroll på. Blogg, glogg, wiki. Hva blir det neste? Skal vi lage hver sin Twitter-konto snart, eller Myspace kanskje? Uansett, det som var problemet var at alt va så ekstremt rotet. Det var vanskelig å finne frem til linker, og oppgaver og alt. Jeg er enig i det Tonje blogget om når det gjaldt konsentrasjon. Det var ikke alltid like lett og holde fokus, fordi det ble mye vandring fra side til side.

Sånn alt i alt, er wiki en litt annen måte og jobbe på, noe som jeg liker. Variasjon er bra! Jeg håper bare at det holder med at dette tekniske greiene. Blir litt småør i hode av alle brukernavn og passord etterhvert. Men jeg har for all del ingenting i mot og bruke Wiki igjen.

Kveldsblogging

Jeg elsker egentlig å lære nye ting, men dessverre er det ikke alt som er like interessant, og viss jeg ikke finner det stoffe vi holder på med interessant, da blir jeg fort umotivert og det blir vanskelig å følge med. Så, i år har jeg bestemt meg for å lære masse nytt, og prøve å tvinge meg selv til å like alt alle lærere sier. Det kan blir irriterende vanskelig, men man må jo prøve. Måten jeg lærer best på, er jo selvsagt og lese, men også at man får et par oppgaver om selve stoffet etterpå. Etter barneskole, ungdomsskole og to år på videregående, begynner jeg å bli ganske lei ’’Test deg selv’’ spørsmålene. Jeg føler frie oppgaver, slik som for eksempel artikler, er en bedre måte for meg å lære på. For da setter jeg meg virkelig inn i stoffet og setter meg også dypere inn. Jeg mener ikke man skal skrive en artikkel om noe for hvert tema man har om, men sånn en gang i blant. Ja, jeg vet vi gjør det nå, men jeg syntes fortsatt det er litt for lite varierte oppgaver. Men sånn ellers så trives jeg veldig godt på skolen kan du si.

Forfatterbesøk

I dag hadde vi besøk av forfatteren Bjarte Breiteig. Han er en norsk kjent novelleforfatter. Han har gitt ut tre novellesamlinger. Fantomsmerter var den første, så kom Surrogater, og den siste kom i 2006 og heter Folk banker på. En uke før han kom, fikk vi i oppgave å lese en novelle han har skrevet som heter Stockholm. Denne novellen finner du i Surrogater. Jeg syntes novellen var merkelig og trist på en gang, men samtidig fikk den meg veldig nysgjerrig, noe jeg like med noveller.

 

 Jeg ble mektig imponert av hans utstråling og energi, og en kunne virkelig se at han brenner for det han driver med. Måten han begynte å skrive på fascinerte meg, og han fikk meg til å følge med på alt han sa. Han leste også en novelle for oss, som heter Nå løper du, som er hentet fra Folk banker på. Denne novellen var samme stil som Stockholm, nemlig trist og den fikk meg til å undre.  Mer kommer, for nå er det helg!